Dansestiler hos 2Dance

Disco freestyle

Disco freestyle er IDOs (International Dance Organization) betegnelse på discodans med akrobatikk. Koreografiene skal bestå av både akrobatiske øvelser og discodans, og elementene skal flyte rytmisk i hverandre.

Her er det høy grad av turn og akrobatiske øvelser, som kombineres med disco og annen dans.

Dansestilen Disco

Som freestyle har også discodans sitt utspring i John Travoltas filmsuksess. Der Storbritannia valgte en spesifikk stilretning, var det i resten av verden selve konkurranseaspektet som ble utviklet framfor å gi regler for hva danseren skulle gjøre. Siden midten av 90-tallet har Norges Danseforbund sendt representanter til internasjonale mesterskap. Med grunntreningen fra freestyle og koreografenes tilpasningsevne, ble Norge fort en viktig aktør på verdensbasis. Høyt teknisk nivå, musikalitet, spenst, bevegelighet og individuell tolkning kjennetegner danserne på danseforbundets landslag.

Disco er en fartsfylt dansestil med fokus på takt og koordinasjon. Disco-dansen tar deg med inn i en pulserende verden av fest og glede. Du lærer ikoniske trinn og energisk dansing til funky musikk. Danserne lærer grunntrinn og morsomme koreografier til kjente sanger. Mestringsfølelsen kommer fort, og danseglede står i fokus!

Dansestilen Freestyle

Av alle danseforbundets grener er det freestyle dans som har forandret seg mest fra opprinnelsen. Det er filmen Saturday Night Fever fra 1978 som startet det hele, og den formen dansestilen har i dag er i hovedsak utviklet i Storbritannia. Enorm spenst, hurtighet og bevegelighet kjennetegner freestyle dans i dag. Det er i hovedsak en solo-gren selv om par, trio og team også er underkategorier i freestyle dans. Den lave terskelen for å delta i freestyle dans på storslagne arrangementer og konkurranser er en av de viktigste årsakene til grenens suksess.

Freestyle disco jazz (FDJ) er hele navnet for denne dansestilen. Den er energisk og man danser til sanger med høyt tempo. Dansetrinnene varierer fra koordinerte armbevegelser, høye spark, imponerende hopp og akrobatikk. Som danser kreves det allsidighet, koordinasjon, styrke, bevegelighet, eksplosivitet med mer, og denne dansestilen er en god måte å oppnå dette på. Det arrangeres konkurranser hver måned og det finnes flere store konkurranser i England som er verdt å få med seg.

Dansestilen Slow

I Slow danser man til ballader og roligere listepop. Her er det dansetekniske mer i syne og man bruker mange teknikker fra ballett, moderne og jazz. Her gjelder innlevelse, eleganse og personlighet. Dette er en dansestil som er veldig publikumsvennlig og som mange synes er vakker å se på. Slow-dansen er en elegant og følelsesladet stil, der du utforsker grasiøse bevegelser og uttrykk. Den lar deg dykke inn i følelser og fortellinger gjennom dans.

Showdance

Showdans er basert på dansesjangre som ballett, jazzdans og moderne dans og kjennetegnes ved en historiefortelling eller et konsept som skal underholde, tiltrekke eller sende et budskap til publikum.

Show er for deg som elsker å danse og uttrykke deg med kreativitet og fantasi. Med fengende rytmer og dans som egner seg spesielt for show og scene er det moro å holde på med, og man får god kontakt med de andre i dansegruppa når man i tillegg må øve på plasseringer og jobbe i par og i grupper.

Dansestilen Jazz

Jazzdans har sitt utspring fra afro-amerikansk musikk i USA og er en scenisk dansesjanger. Den har preg av teknikker fra klassisk ballett, men bygger videre på mer bruk av hofter, overkropp, knær og føtter. Jazzdans kjennetegnes med mye energi og bruk av takt, rytme og dynamikk. Det finnes flere ulike sjangre innenfor jazzdans, eksempler er lyrisk jazz, tradjazz og jazz funk. Underholdning og formidlingsevne karakteriserer dansesjangeren jazzdans.

Dansestilen Moderne

Moderne dans er en scenisk dansesjanger hvor det utøves ulike teknikker og stiler. I moderne dans har man større frihet til å utforske kreativitet og uttrykke følelser. Moderne dans karakteriseres av bevegelser som har kontakt med underlaget og utnyttelse av ytterpunkter og tyngdekraft.